Ny norsk undersøkelse
Hvordan brukes coachutdanningen
1. amanuensis Gro Ladegård ved Institutt for miljø og ressursforvaltning, UMB, har foretatt en undersøkelse blant tidligere studenter ved seks private norske coachingskoler. Formålet med prosjektet var å dokumentere hvilken plass formell coaching-kompetanse som gis ved seks ulike skoler, har i Norge i dag.
OPPSUMMERING AV UNDERSØKELSEN
Undersøkelsen er delt i tre. Den første delen tar for seg kjennetegn ved personer som tar coachutdanning, den andre noen mønstre i utdanningsvalg, og den tredje delen undersøker bruk og nytte av kompetansen.
Bakgrunn og motiver for utdanningen
Nesten 80% av de som tar formell coachingutdanning er kvinner, drøye 20% er menn. Nesten 50% er mellom 41 og 50 år. Mer enn 80% har universitets-utdanning, 34,7% har master eller siviløkonomutdanning.
Den mest vanlige faglige bakgrunnen for studentene er økonomisk/admi-nistrative fag og bakgrunn fra konsulentbransjen. Personlig interesse og å bli bedre i nåværende jobb er de viktigste motivene for å starte utdanningen. Å bli profesjonell coach kommer på tredjeplass.
Studiemønstre
Drøye 20% tar utdanning helt opp til sertifiseringsnivå. Mer enn halvparten betaler utdanningen selv, arbeidsgiver betaler i ca. en tredel av tilfellene.
97,7% av studentene fullfører studiene de tar.
Anvendelse av kompetansen
To tredeler av de som har tatt utdanningen, bruker den mye eller svært mye.
Nesten 40% bruker kompetansen først og fremst generelt i jobbsammenheng.
30% av de som tar utdanningen, blir profesjonelle coacher. Det vil si at en god del blir profesjonelle coacher uten å ta hele sertifiseringsløpet. 5,7% bruker ikke kompetansen i det hele tatt. De som tar hele løpet frem til sertifiseringsnivå opplever å ha mer nytte av kompetansen enn de som tar lavere nivåer.