MOMENTER FRA "EVOLVING THE CONVERSATION: A SUMMIT ON THE FUTURE OF COACHING

I august inviterte ICF til høyttenkning om utviklingen av coaching. Konklusjonen fra konferansen kan sammenfattes i to hovedpunkter: (1) Visjonen er at coaching blir en måte å være menneske på. (2) For å virkeliggjøre visjonen må det utvikles en felles filosofi og kunnskapsbase for coaching. Denne konferansen er kanskje noe av det mest lovende og spennende som har skjedd innen coachingen de senere år. Hva ble resultatet?

 

Konferansen samlet 44 coacher fra 14 ulike land og varte i 2 ,5 dag. Søren Holm representerte Norden. Søren er p.t. visepresident i ICF globalt. Fremstillingen nedenfor baserer seg på en telefonkonferanse som Søren ga i oktober.

Formålet med konferansen var å samle "tankeledere" og ledende coacher fra hele verden for å fokusere på hvor befinner coachingen seg i dag og  fremfor alt hvor befinner coaching seg i fremtiden?  Gjennom konferansen ønsket  man å skape en møteplass for å fremme samarbeid, kontakt og synergi.

Ønsket situasjon:

Visjonen er å:

  • gjøre coaching til en virkelig profesjon . 
  • gjøre coaching til et sett (eller måte) å være menneske på. 

Dagens situasjon:

Coaching en profesjon som vokser raskt. Det finnes mange grupperinger. Mange mener at coaching befinner sg ved et veiskille: Skal de mange coachingorganisasjoner og coachingskoler føre til større grad av splitting eller større grad av samordning?  Flere organisasjoner personer utenfor ICF miljøet valgte å ikke å delta.

Utfordringer- hva må til for å virkeliggjøre visjonen:

  • Samarbeid mellom coachingaktører: fra en "jeg" orientering, - til en "vi" orientering. Med andre ord en genuin dialog. Det fremkom ønske om å fortsette dialogen ved hjelp av arenaer som kan samle alle coachingorganisasjoner, eksempelvis et coachingkonsortium hvor man "samles  rundt leirbålet for å oppleve fellesskap og dele erfaringer." 
  •  Tydelig offentlig identitet for coaching: Hva tilbyr coaching. Skape fortløpende utdannings- og utviklingsmuligheter som  både for coachene selv og for omverdenen i form av markedsføring og informasjon om hva coaching er.
  • Det trengs et  felles språk og ordbruk (terminologi) som omfatter en tydelig definisjon av coaching og "coachingspesialiteter". Behov for sammenhengende teoretisk kunnskapsbase bl.a. fundert på forskning og såkalt "evidence-based coaching". Dette utviklingsarbeidet foregår i dag på universiteter og høgskoler. Dette arbeidet må fortsette og legger press på eksisterende coachingskoler.
  • Gjøre coaching til et sett (eller måte) å være menneske på. Kjennetegn på dette vil være tydelighet, åpenhet, respekt, aktiv lytting, m.v.
  • Tydliggjøre den åndelige dimensjonen i coaching: Sammenhengen mellom kropp og sjel.

Sluttrefleksjoner:

Ifølge Søren Holm ble coachingens problemer og muligheter reflektert i diskusjonen: Kjente personligheter som er opptatt av eget ego og behov for å synes;  Andre deltakere som ikke er så opptatt av "egen fortreffelighet".  Mange av grunderne i coachingverden vil trolig gå videre og gjøre andre ting, og en ny generasjon av utdannede coacher vil overta.  I løpet av de neste 10 år vil det stilles krav til kunnskapsbase og standardisering av coaching. Omverdenen vil også stille sterkere krav.  Denne endringen har likhetstrekk med utviklingen fra den talentfulle amatør til den profesjonelle utøver. 

Redaktøren av denne side gjør seg følgende refleksjoner:   Sentrale spørsmål handler fremdeles om coachingens identitet og rolle: Hva er coaching ? Hvorfor coaching?  Hva kreves av en coach?  Hvordan fremstå som tydelig og enhetlig innad og utad? Man kan dessuten spørre seg: Hvordan samle en gruppe tankeledere som er representativ for mangfoldet i coachingverdenen i dag?  Hvem tar tar initiativ i fortsettelsen? Konferansen er forhåpentlig et første skritt mot en tydelig  coachingprofesjon med aksept for mangfold.