Denne artikkelen bygger på inntrykk formidlet av Dennis Jørstad som deltok på konferansen, og som kom fram på teleklasse i januar.
Målsetting for deltakelse på store coachingkonferanser er som regel mangedelt. Ofte vil det være en blanding av å sjekke status på coaching, faglig påfyll, skaffe seg utdanningspoeng (Continuous Coaching Education Units), sosiale og faglige nettverksmuligheter, møte sponsorer/representanter fra skoler, sjekke hva som utgis av bøker om coaching m.m.
Faglig innhold
Konferansen i St. Louis ga løfte om faglig påfyll innen det spirituell feltet. Dette ble ikke innfridd fordi innholdet ikke var spesielt rettet mot coacher. Kanskje i særlig grad gjalt dette key-note speaker`ne som fikk svært gode karakterer på form, men ikke på praktisk nytte og overførbarhet til coachinghverdagen. Av de 7-8 faglige sesjonene var det kun en som gjorde varig inntrykk. Her kan fremtidige konferansearrangører lære noe om fallgruver.
Forskningssesjonen
Det holdt et eget forskningssympfosium som opplevdes som nyttig. De er viktig å engasjere forskere til å foreta forskning på coaching og det må budsjetteres med forskningsmidler. I tillegg ble det også fokusert på hvordan den enkelte coach kan drive forskningsarbeid (jf. evidensbasert coaching som ble lansert på coachingsummit i august 2006 som satsningsområde). Det blir utgitt en egen bok som omhandler forskningskonklusjonene slik de fremkom på sesjonen. Hovedinntrykket er likevel at på forskningsfronten gjenstår det et langt lerret å bleke.
Nettverksbygging
Det fantes muligheter tilå utvide både sosialt og profesjonelt nettverk.Det sosiale skjedde ved spesielle arrangement, mens det å knytte kontakter inn i ICF globalt skjer ved å delta på chapterledermøtet som holdes i tilknytning til konferansen.
Læreform
Det ble ikke lagt nok vekt på å legge til rette for et godt læringsmiljø på denne konferanen. Det var få tilrettelagte læringsarenaer for faglig erfaringsutveksling og diskusjon underveis i konferansen. Hadde dette vært ivaretatt ved for eksempel å sikre sofagrupper, inndeling av konferansedeltakerne i mindre grupper, ville trolig utbyttet kunne ha blitt større. Dette er spesielt viktig på store konferanser, nettopp for å sikre bearbeiding av inntrykk og å unngå fremmedgjøring. For fremtidige konferansearrangører er dette en konkret utfordring å gripe fatt i.
Konklusjon
ICF er lite tjent med at deltakere kaller en ICFkonferanse for "robbery". Foruten hovedkonklusjonen om at konferansearrangøren har et spesielt ansvar for å kvalitetssikre bidragsytere og legge til rette for et godt læringsmiljø, er det verdt å merke seg følgende ting når det gjelder utviklingen av coaching